Viltpåkjørsel - hvis uhellet er ute

- Sikre ulykkesstedet med varseltrekant, bruk nødlys og ta på refleksvest. 

- Undersøk om det er personskade. Ved behov, gi førstehjelp og ring 113 hvis akkuthjelp er nødvendig.

- Ring politiet på 02800 og meld fra om påkjørselen. NB! varslingsplikten gjelder uansett om du er med eller uten skyld i trafikkuhellet.

- Merk påkjørselsstedet.

- Følg aldri etter et skadet dyr, dette kan være farlig og og vanskeliggjør ettersøkshundens abeid.

Hvordan unngå påkjørsler

- Hjortevilt kan samle seg i flokker på vinteren. Ser du et dyr, brems ned og være oppmerksom på at det kan komme flere

- Vær forberedt på at dyret kan begynne å løpe forran bilen, spesielt evd høye brøytekanter. Senk farten og ikke stress dyret unødig (men pass på trafikk bak deg)

- Vær oppmerksom - la GPS og mobiltelefon hvile mens du kjører

- Forsøk å varsle andre biler dersom du observerer dyr langs veien

- Om du kjøre på et dyr som blir skadet, er det viktig å kontakte politiet. De vil igjen ta kontakt med kommunen eller den lokale viltnemden som har ansvaret for søk og avlivning av skadde dyr. Husk å merke påkjørselsstedet tydelig. F. eks med viltbånd eller plastpose på et tre langs veien!

- Viltet er generelt med på vandring i skumringstimene morgen og ettermiddag, og mer på natten enn på dagen

- Sveip med blikket slik at du får med deg eventuelle bevegelser i veikanten og refleksjon fra dyreøyne

- Dersom sammenstøt er uungåelig, sikt bak på dyret og brems ned så mye du kan

- Hold avstand til bilen foran

Kilde: hjorteviltportalen.no 

 

Elg i boligfelt

 

Elgfamilie

Hvordan lese elgens kroppssignaler.

Hvorfor går elgen inn i bygda?

Elgen er et skogsdyr som lever av lauv og urter. Vinterstid beiter den kvist av selje/vier, osp og rogn, og noe furubar. De samme beiteområdene og trekkveiene brukes år etter år. Kalven følger elgkua og lærer moras vaner.

Boligområdene brer seg ut over stadig større deler av det som engang var urørte natur- og landbruksområder. Tradisjonelle elgområder og trekkveier har blitt til boligfelter. Om vinteren gjør også snøforhold og næringssøk at flere dyr søker inn mot lavereliggende områder. Disse områdene er for en stor del bebygd. I slike tilfeller kan det oppstå situasjoner der menneske og elg kommer hverandre for nær.  

Er elgen farlig? Det er viktig å være oppmerksom på at elgen er et vilt dyr som kan forsvare seg og dermed kan være farlig. Før elgen eventuelt angriper, gir den normalt gjentatte advarsler og sier tydelig fra om at nå er du kommet for nær. En elgku med kalv kan være betydelig mer lettprovosert enn en okse  

På hjorteviltportalen kan du lese om hvordang du skal opptre i møte med elg: Møter med elg

            GODE RÅD

  • Pakk inn bærbusker og prydbusker. Velg vekster som ikke trekker til seg elg dersom du bor i et "elgutsatt" område. Kontakt miljø, park og idrett ved kommunen for råd.
  • Det er ingen grunn til å være redd elgen. Ha likevel respekt for den, husk at den er et vilt dyr.
  • Hold avstand. Når du oppdager elgen er det ingen grunn til å gå nærmere dersom det kan unngås, gå rundt eller vent. 50 meter kan være for nær.
  • Observer elgens kroppssignaler. Dersom den viser tegn til irritasjon er du for nær. Vær særlig oppmerksom på ku med kalv.
  • Unngå å provosere dyrene unødvendig. Ikke gjør "halvhjertede" forsøk på å jage elgen. Dette vil bare gjøre elgen enda mindre redd for mennesker. Ikke send hunden på elgen. Dette vil føre til  konfrontasjon mellom elg og hund og kan være farlig for hunden.
  • Vær oppmerksom på barns oppførsel overfor dyra. Fortell barna om riktig adferd.
  • Gi politiet beskjed dersom halvtamme elger blir stående i boligområdet over lengre tid.

Kontakttelefon elgproblemer:

Politiet:                     02800