Arealplaner

Plankartet definerer og viser ved hjelp av ulike fargefelt som refereres til som arealformål, hvor ulike tiltak er tillatt. 
Videre  brukes juridiske flater, linjer og punkter samt tekst til å videre definere disse, eksempelvis vil et arealformål som er regulert til boligformål ofte ha juridiske linjer slik som byggegrenser - dette vil si at selv om din tomt i sin helhet er regulert til boligformål vil byggegrensen begrense hvilken del av tomten bygg kan settes opp på.

Bestemmelsene i tekst og formålene samt flater, linjer og punkter kan ytterligere utfylles ved hjelp av skriftlige bestemmelser i eget dokument, som også kan ha retningslinjer for tolkning av bestemmelsene. Retningslinjene er ikke juridisk bindene, men er en tolkningsveileder til hvordan en bestemmelse skal forstås, eller kan være til hjelp for å finne ut hvordan ulike bestemmelser skal vektes mot hverandre.

En arealplan er rettslig bindende og regnes som en forskrift. Dette betyr at den må følges.

Planen skal vise sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk, og gi hovedtrekkene i disponering, rammer og betingelser for nye tiltak og ny arealbruk. 
Samtidig skal viktige hensyn ivaretas både på kommunalt, regionalt og nasjonalt nivå med tanke på mål, interesser og oppgaver.

Dette er en kommuneplan for et avgrenset område av en kommune, eksempelvis har vi stortsett i hele Mid-Troms regionen en egen Kystsoneplan som er utarbeidet i felleskap og gjelder for hav/sjø-delen av kommunen.

Område regulering brukes først og fremst av kommunen, og er et plannivå for områder av kommunen hvor man trenger et mer detaljert nivå enn kommuneplan.

Dette plannivået brukes til å følge opp krav i kommuneplanens arealdel eller fra områdereguleringer, eventuelt for utvikling av områder som er regulert hvor man ser behov for mer detaljerte planer og bestemmelser før utbygging kan skje enn det som ligger i overordnet planverk (uavhengig av krav som er fastsatt i bestemmelser). 

Private, tiltakshavere, organisasjoner og andre myndigheter har rett til å fremme forslag om detaljregulering, og få kommunens behandling av og standpunkt til reguleringsspørsmålet. Dette betyr ikke at alle planforslag blir til kommunale planer, det er opp til kommunen å vurdere om de vil ta slike planforslag videre. 

Private forslag må innholdsmessig følge opp hovedtrekk og rammer i overordnede planer, og reguleringsplaner skal utarbeides av fagkyndige.

Selv om at forslag har privat planintiativ, er en vedtatt plan alltid kommunen sin - dvs det finnes private planforslag, men ikke private planer.
Jfr §12-11 vil kommunen i private planforslag der man velger å legge disse ut til høring, alltid ha mulighet til samtidig å legge ut alternative forslag til regulering av området.

Det er kommunestyret som vedtar planforslag, og disse kan ikke påklages etter vedtak. Unntak er dersom det er under 4 år siden kommuneplan var vedtatt så kan kommunestyret delegere til relevant utvalg å vedta mindre reguleringsplaner dersom de er i samsvar med rammene i nevnte kommuneplan.